mandag, februar 20, 2006

Kom

jeg må si deg noe
vet du
det fins ingen som er akkurat
slik som du

ingen
av alle de mennesker som lever
og som har levd
og som kommer til å leve

er helt lik deg

sprøtt, ikke sant?

hva så, sier du

men skjønner du ikke
Du er spesiell
enestående
vakker

og vet du
at du er elsket?
bare fordi du er til

ja, du var elsket
før du ble til
derfor kan kjærligheten
aldri fortjenes
bare mottas

så bare ta i mot
smak
kom

5 Comments:

Blogger Grete Winther Westrum Løvås said...

Det er sånn det er. Det er umulig å fortjene kjærlighet. Det er bare å ta imot. Og at alle er unike, og at det er lov å ikke være som alle andre, det er så godt å tenke på. Du skriver veldig fint.

5:25 p.m.  
Blogger Grete Winther Westrum Løvås said...

Så hyggelig at du har linket til meg! Skal linke tilbake til deg. Du skriver mye bra som flere gjerne kan lese.

5:28 p.m.  
Blogger AnnieB said...

det var et kjempefint dikt Maggie! Første gangen jeg leste det trodde jeg det sto "så bare ta imot, smask, kom" ;)
smak--smask..himmelsk kyss!

6:00 p.m.  
Blogger Margrethe said...

He, he. Nå måtte jeg le, Annieb, ikke så dum den vrien der:)

Liker godt å lese bloggen din, Grete! Så linking er bra:)

9:01 p.m.  
Blogger Amelie78 said...

Takk for kommentar i bloggen min! Du er flink til å skrive du óg. Fine dikt med nerve i seg. Slikt liker jeg. Ha en fin kveld!

7:13 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home