Overgitt
Lenge prøvde jeg
å nå opp til deg.
Jeg reiste meg på tå og
strakte hendene opp.
Hva krever du av meg?
Hva kan jeg gi deg?
Nå vet jeg at det var du
som i din nåde bøyde deg ned.
Og det jeg kan gi
har alltid vært ditt.
Jeg setter meg ned
i stillhet ved dine føtter.
Hendene mine er tomme
hjertet åpent.
å nå opp til deg.
Jeg reiste meg på tå og
strakte hendene opp.
Hva krever du av meg?
Hva kan jeg gi deg?
Nå vet jeg at det var du
som i din nåde bøyde deg ned.
Og det jeg kan gi
har alltid vært ditt.
Jeg setter meg ned
i stillhet ved dine føtter.
Hendene mine er tomme
hjertet åpent.
posted by Margrethe at 11:00 a.m.
5 Comments:
Jeg håper ikke Gud får vondt i ryggen av å bøye seg ned hele tiden...
Men han gjør det likevel.
Heldigvis for oss! Men tror
kanskje at Gud får mer vondt i hjerte enn i ryggen...
Liker diktene dine Maggie!
Takk!:)Ikke meningen at Gud skulle få vondt noe sted..
Du har nydelige dikt Maggie... keep 'em coming... ;-)
Ja, dette var nydelig. Takk.
Legg inn en kommentar
<< Home