lørdag, desember 10, 2005

Lost

Jeg skjønner ikke hvordan det kunne skje
Jeg fikk jo veien forklart og kartet i hånda

I begynnelsen gikk det fint
Jeg fulgte kartet og hadde en slags kontroll.

Men et sted på veien mistet jeg retningen likevel
og gikk meg vill.

Jeg traff mennesker som sa
”bare fortsett, du er på rett vei”.
Men andre lo og sa jeg gikk feil
så jeg tok en ny vei tilbake.

Det var da det skjedde tror jeg
Jeg mistet retningen
og visste ikke lenger hvor jeg var.
Bare at det var mørkt og kaldt der

Så jeg sluttet å lete.
Da så jeg sporene dine i snøen

3 Comments:

Blogger AnnieB said...

Du må ikke føle deg lost. Jeg vet hvor du bor--adressen og alt--så bare spør hvis du trenger hjelp til å finne veien hjem...

Men fra spøk til alvor--tror du er på rett vei jeg ;)

4:56 p.m.  
Blogger Grete Winther Westrum Løvås said...

Dette diktet handler jo om meg det, Maggie.

10:27 a.m.  
Blogger alvilde said...

utrolig bra dikt..

11:39 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home