Forandring fryder..eller?

Så har jeg gjort det. Jeg har flyttet. Flyttet fra byen som har vært hjemmet mitt i syv år. (det er lenge i mitt perspektiv!) Jeg har hatt hverdagene mine her. Jeg har vært ensom her. Jeg har fått venner her. Og nå reiser jeg altså. Fra gamle venner, og nye venner. Og fra mennesker som jeg gjerne skulle lært bedre å kjenne. Jeg kjenner at det er trist å dra. Det har vært vanskelig og vondt å rive opp røttene. (mye verre enn jeg trodde da jeg startet denne prosessen.)

Og akkurat nå er det mye og mange å savne. Det føles rart. Og ”hjemme” er et sted mellom kassene med tingene mine og minnene, og et sted der fremme. Jeg tror jeg er litt melankolsk av meg. Og jeg blir fort vedmodig og litt trist av å tenke på at en epoke er over, og at ting ikke kommer til å fortsette slik de har gjort en god stund. Selv om jeg flytter tilbake vil ting være annerledes. Men det er en del av livet. Man forandrer seg. Mennesker og livssituasjoner endres. Vi må videre. Rundt neste sving. Oppdage nye høyder og daler osv.

Og innerst inne tror jeg vel at et lite oppbrudd kan være en bra ting. Man blir nødt til å ta en ekstra kikk på livet sitt. Og tenke gjennom ting. Kanskje man på den måten kan finne ut mer om hva som er viktig og hva som er mindre viktig, og hva som er verdt å ta vare på. (det føles faktisk ganske bra å levere inn et par sekker med klær til Fretex, og ha med seg litt mindre baggasje videre..:)

Så selv om jeg akkurat nå har lyst til å ta første fly tilbake til Bergen, vet jeg at det er mye bra i vente. Nye mennesker å bli kjent med og spennende steder å både se og oppleve. Det er både skremmende og spennende å bevege seg inn i noe nytt og ukjent. Og jeg både gruer meg og gleder meg på samme tid.

Da er det ekstra godt å vite at det er en som passer på meg uansett hvor i verden jeg reiser og at virkelige vennskap tåler litt større avstand:)