mandag, april 03, 2006

Alltid glad?

For ikke så lenge siden var det en som sa til meg ”du er alltid glad du”.

Jeg vet jo at det på ingen måte er sant. Jeg griner ganske ofte egentlig. Av og til vet jeg ikke hvorfor. Andre ganger virker alt bare meningsløst.

Hvorfor skriver jeg dette? Jeg vet ikke. Kanskje fordi jeg tror det er flere av oss. Som bruker smilet og latteren som våpen. Ofte. Og som vet at det er lettere å smile utvendig enn innvendig.

Eller kanskje jeg bare synes det er rart hvordan vi lager oss oppfatninger av hverandre som ikke stemmer. Eller som bare er en liten del av bildet.

Er det mulig å være glad og trist på samme tid? Jeg tror det.

Og jeg vet at alle har en fasade. Alle kommer fra et sted. Og ingen er bare det du ser.

4 Comments:

Blogger Grete Winther Westrum Løvås said...

Kloke ord, Maggie. Virkelig en bra post dette. Tror vi kan tjene mye på å våge å vise flere sider av oss selv. Tørre å si: "Nei, i dag har jeg det ikke bra i det hele tatt." Noen tror at de er nødt til å være glade hele tiden, men vi er jo mennesker. Med følelser. Og det går an å være trist og glad på samme tid. Det hender i hvert fall at jeg er det.

Klem fra Grete.

12:54 p.m.  
Blogger Olaug said...

Sgrive onna på dette eg!

7:25 p.m.  
Anonymous Anonym said...

Veldig sant og bra skrevet!

12:06 a.m.  
Blogger Henriette said...

Hei hei Maggie:). Så utrolig fint du skriver, ærlig og rett fra hjertet! Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, jeg har lett for å gjemme meg bak smilet og latteren, det er liksom lettere det enn å være "meg".

8:10 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home