Kom

jeg må si deg noe
vet du
det fins ingen som er akkurat
slik som du

ingen
av alle de mennesker som lever
og som har levd
og som kommer til å leve

er helt lik deg

sprøtt, ikke sant?

hva så, sier du

men skjønner du ikke
Du er spesiell
enestående
vakker

og vet du
at du er elsket?
bare fordi du er til

ja, du var elsket
før du ble til
derfor kan kjærligheten
aldri fortjenes
bare mottas

så bare ta i mot
smak
kom

Lengter

lengter
etter å løsne grepet
slippe taket
bare la meg falle
kjenne vinden
i ansiktet

bare la meg falle
ned i den strie elva
la meg drive med
videre
la meg omslutte
av det fossende
viltre vannet
av gleden
freden

lengter
etter å miste
kontrollen
meg selv
bare la meg føre av gårde
av strømmen
videre
lenger


men i frykt
holder jeg fast
tviholder
mens vekten av min egen kropp
drar meg ned

Sett

Du så meg
den gang jeg var et foster,
i din bok
ble alt skrevet opp;
mine dager ble dannet
før en eneste av dem var kommet.

Sal. 139.16